Erlzmax

Russetiden begynne ikke før 10. mai, så jeg har bare vært på fylla 9 ganger i mai. Grunnen til at den begynner så seint, er selvsagt tentamener, som suger seg på fritiden min på samme måte som alkohol suger fra meg viljen til å være jomfru. I STJERNETEGN HAHAHAHAHAHA.

Nei fy faen, her er noen bilder fra russetiden



trodde jeg skulle drite på meg av denne bilen, azz


sånn, det var alt.

-Erlz


Død og fordervelse, russetiden ankommer like sikkert som en sikkerhetsnål. Tiden der man skal drikke, røyke, pisse, spy, knulle, runke og drikke. Personlig så finner jeg hele konseptet litt fjortis, men akter ikke å la en anledning til å feire gå fra meg, så jeg følger de andre som en svart sau i en flokk av ku klux klan-medlemmer.

Flere mener jo at russetreffet er det viktigste (!!!), men jeg er uenig. Det er en samling av tusener av russ, som drikker og spyr, noe som egentlig høres ut som helvete. Jeg klarer jo ikke se meg selv i speilet utkledd som russ, og angsten tar meg samtidig som jeg drikker meg selv til søvn. Tilbake til poenget, for en uke eller to siden sa også mine "venner" (jeg har jo ingen venner) at de ville stikke på sensation white istedet, og om jeg betalte hotell for alle, fikk jeg bli med.

Hurra.

Jeg gråter ikke, jeg ler på denne måten

Men ja, på fredag drar jeg til Oslo, hvor jeg skal bli til torsdag. Spørsmålet er hvor mye dritt jeg orker å ha med meg, for jeg er dritdårlig til å pakke. Ikke på den måten at jeg hopper rundt i en uke uten å vite hva jeg skal pakke, nei, jeg glemmer å ta med forskjellig dritt. Det siste året har jeg alltid glemt å ta med meg et belte, og jeg går rundt som en svært lite sofistikert gængstær i relativt trange klær, men allikevel ikke helt.

Men jeg er fortsatt singel


Problemet med Paradise Hotel er kanskje ikke innholdet i programmet.
Riktignok har jeg ikke sett programmet, men etter det jeg har hørt er det mye sex, alkohol og lettere humor. Noe som vi alle kan relatere til: Dette liker vi.
Personlig synes jeg at dette høres ut som noe jeg selv kunne likt, å bo på hotell med... hvem vet hvor mange mennesker, drikke hele dagen og ha sex. Ellers pleier man bakfylla i solen. Så hvorfor ser du da ikke på Paradise Hotel, spør du deg nok, din ivrige bloggleser!

Vel, en gang så jeg 2-3 minutter av en episode som en venninne viste til meg. Den ene fyren hadde sett noe han fant attraktivt og runka som en vill sjøhest i brunst. De andre gikk inn på do, fant ham runkende og begynte bare å le.
Jeg spurte meg: Ville dette noen gang skjedd på ekte? Jeg fant ikke historien på noen måte realistisk, og plottet bak virker bare halvferdig. Det er slapt, til og med for en reality-serie.

I tillegg har jo alle sammen svære muskler, og jeg blir misunnelig.

Den siste uken har det som sagt vært vinterferie med VM, hyttetur, VM, TV og VM.
Jeg fant det som en drøy utfordring å unngå all VM-snakken, facebookstatusene om VM, avisene om VM, TV om VM og generelt alle media om VM. Skulle tro det stor for "VERY MUCH". Å fy faen jeg dreper meg selv.

Skolen begynner i morgen, og jeg burde komme inn i en mer eller mindre sosial sirkel av folk som ikke liker meg, men er tvunget til å sitte i samme klasserom 7 timer om dagen. Tapere.

Men jeg har fortsatt problemer - Akk, jeg har ingen lesere på bloggen og mitt ønske om å bli kjendisblogger like fjernt som Batmans drøm om å bli pølseselger. Ikke at jeg skriver innenfor et marked som noen vil lese, men det får dere bare tåle. Jeg ønsker meg en jobb der jeg slipper å gjøre en dritt. En jobb som i en evig sirkel gir meg penger til å kjøpe klær så jeg kan blogge om dem og kjøpe nye klær.

Derfor kaller jeg innlegget "Pupper - Små og store".

Godnatt

Vel, nå har jeg dritvondt i beina. Jeg tror det er på tide å ta lappen eller noe, for jeg har gått så langt at gangsperren fra sist uke kommer så smått tilbake.
Men fra alt dette trivielle greiene som ingen har glede av å lese uansett, så må jeg gi tapt. Ulikt min nye rival, Rakel, klarte jeg ikke opprettholde 5 statuser om dagen. Hvis du ser på det fra et objektivt standpunkt, klarte jeg bare to siden klokken nå er 3, og jeg klarte ikke ta bilder engang.

Å Rakel, hvordan klarer du, en femten år gammel jente, å skrive hele tiden og samtidig legge ved bilder av dine nyeste outfits? Jeg klarer ikke å kjøpe nye klær, og begynner å se på min garderobe etter klær fra niende klasse for inspirasjon.

Jeg konkluderer med at for å skrive om livet sitt hele tiden, må man først og fremst ikke ha et liv. Man må ha tid til å shoppe og ta bilder, men alt i alt ikke gjøre mer spennende ting enn å spise taco med venninner og drikke te ut av altfor store kopper før man tar bilde av dritten og legger det hele ut med en historie om hvordan din nærmeste venninne fes og dere lo i flere timer. Alt dette samtidig som du blogger like manisk som en narkoman på trikken på jakt etter småpenger mistet av uheldige Ola Nordman som aldri ikke lenger har penger til en kopp kaffe.

Dette er også en av de tingene jeg har lagt merke til: Jenter kan blogge om alt fra klær barn og hverdagen sin, når gutter skriver lange historier om fæle ting som å ha blitt lagt inn på psykiatrisk avdeling for å kurere sin homofile adferd. Jeg skjønner uansett ikke hvem som leser disse greiene, de må ha mindre liv enn bloggerene selv, som bare haukflirer over fisevitser og drikker te.

Min egen blogg sikter seg ikke på noen som faktisk leser blogger. Jeg skriver hatmeldinger mot generaliserende blogger som dominerer topplistene, men driver alle til bik bok-mote eller får menn til å tro at homofili er synonymt med larstangen. Akk nei, jeg er ødelagt av det tjueførste århundre. Jeg leser bøker (hallo, 1384), og hører på musikk som er så underground at rotter i kloakken blir misunnelig. En skulle nesten tro at det som venter meg senere i livet er en velbetalt jobb og koselige kvinner med billig sjampis i armkroken men akk nei, jeg lever og vokser opp med min egen generasjon som i år 2030 fortsatt kommer til å ha nostalgikick av å høre på rihanna og vil på den tid gaule med av høyeste grad til en artist som heter Shabuawa eller Justine Bibette.

Jeg tror det er på tide å innse at jeg aldri noensinne vil bli noe mer enn jeg er nå: Et utstøtt medlem av samfunnet som rett og slett vokste opp for fort eller for sakte.

Erlzmax ut.

Nå har det knaptnok gått 20 minutter, men en gylden anledning har dukket opp, ved at jeg får noe å blogge om! Jeg kommer med detaljene senere, og ivrige oppdateringer som vil få CNN og Al Jazeera til å se utilstrekkelige ut!.

Vi snakkes senere om viktige tema, som internettmobbing og offentlig urinering etterpå bloggen. Farvel for nå.

Javel, i min kjedelige vinterferien ble jeg redusert til å lese blogger fra blogg.no, og tenkte jeg skulle vandre gjennom mest aktive. Jeg gikk inn på nummer 1 i håp om å finne et tragisk lite troll som blogger konstant med så forferdelig grammatikk at Gadaffi ble skremt ut av Libya (eller hvor faen han gjemmer seg). Men akk nei, her fant jeg en søt jente som blogget 5 ganger dagen! Hvem faen kan ha så mye å snakke om skrek jeg så høyt at jeg skremte undulaten min, og startet en skrikekonkurranse mellom oss to!

"Hold kjeft din jævla kuk!" skrek jeg. Han svarte ikke, og spiste litt salat. Tror vi begge vet hvem som er vinneren her, ja. Tror han er litt undu-LAT.

Tilbake til temaet, jeg tar på meg utfordringa til hvafaenhunhet. RAKEL. Så jeg skal blogge hver time til omtrent jeg ikke gidder mer.

Mitt første innlegg. Let the games begin

I dag kommer jeg ikke på noe å klage over, så vi får se om det ikke er noe i godteposen min av historier.

Riktignok har jeg hatt et 2-3 edruhelger i år, på grunn av skole. I går hadde jeg en av disse, og Bønna kom på besøk. Vi chillan med filmen Man on the Moon, som er en fantastisk film. Jeg sneik også til meg noen bilder, men vigjør aldri noe spennende, så det var litt mot sin mening.
Hun kom jo bare innom for mat, uansett

Til slutt ba jeg henne dra til helvete siden hun tømte kjøleskapet mitt.
Ellers er det eneste spennende i livet mitt forrige helg, da jeg ble reinkanert som Freddie Mercury i nøyaktig to Queen-sanger på den lokale karaoke-baren. Hvorfor jeg ikke blogger om disse tingene når de er nyheter, er et mysterie for meg likegodt som for dere. Jeg har vel bare opplevd så lite action i det siste at jeg må dra ting ut av ræva.

Det går bra.

Nå har jeg lagt merke til at denne bloggen er min eneste måte å få ut frustrasjon på, og alle mine innlegg brukes til å rakke ned på ting jeg selv ikke liker uten å tilby noen forbedring til de individuelle temaene. Personlig tenker jeg alltid "Hopp i havet og bli spist av krabber", men slikt putter man ikke på nett, for denne dritten kommer tilbake til deg.

Mine ambisjoner i livet er som tidligere nevnt i bloggen min, å bli statsminister. Denne bloggen er knapt en øvelse til når jeg skal skrive min langt mer tolerante biografi om mange, mange år.
Hvorfor begynte jeg å skrive så tidlig?
Ingen grunn.

Drikk mjød, bli fin

Uansett, jeg ønsker å begynne mine studier i enten Oslo, Bergen eller Trondheim etter sommeren, og trenger å lese hardt, få gode karakterer og en negativ innstilling til skole generelt!

Jeg har vel heller ikke vist min lojale leser russekortet mitt enda. Her:

Barna mine skal aldri få se dette kortet, og navn skal aldri kunne spores tilbake til meg.

I dag/kveld har vi noen morsomme bilder på lager.
Først: Valentinskort!

Hilarious stuff.

Men over til noe som plager ræva av meg: Disse fuckings fansidene på facebook der du skal like et sitat eller en setning som du finner morsom eller interessant. Først av alt, hvilken mening gir dette? Sitter personen hjemme og tenker "Fy faen så hardt jeg liker denne kommentaren! Jeg liker den så hardt at jeg skal plage alle mine "venner" med denne dritten!" Og noen gir ikke mening engang, og her er noen eksempler:

Åi fy faen så tragisk. Dette er virkelig et patetisk forsøk på å vise sin menneskeverd i humor.
Du finner bedre vitser på vigrid.

Værsågod, din tispe (kvinnelig kjøter).

For å vise facebook at du er en følsom person. Du er ikke det.